Når vi kom fram til Lillehammer sin store sommar attraktivtet forsto vi at det var ikkje berre vi som hadde sjekka vermeldinga. Parkeringsplasskø, og vi frykta det var meir kø i vente. Og det var det, men vi hadde med oss 4 stk eksemplariske unga, ikkje EIT ord om kor kjedelig kø var. Trur nesten vi voksne var dårligare til å stå i kø.
Mange år sida eg var på Hunderfossen, einaste eg huskar er trollet, og det var der forsatt. Å bilane man kunne kjøyre, med ekte trafikklys! Mens Tone, Steinar, Thea, Ole Kristian og Amund sjekka ut prinsesse slottet satt eg og Johannes å såg og hørte på alle folka som var der. Å det var MYKJE rart å sjå, og høyre. Berre synd eg satt der aleine. God humor. Men eg såg en "kjendis" også...; "Måååå nooo draaage nooo dåååå..." høyre eg ei velkjent stemme bak meg..."Fååår ej kjøyre Graaanadaaa, jaaadaaa..." Mhm...Arthur Johan him self, dvaskfeite i baroverkropp med halvlongt hår so sto å heia på døtra si som drog tau. Å bak han sat han tynne med trekkspel og skinnbrokj (brokj er eit gammalt uttrykk for bukse...) ialg med familiane sine. (Han hadde ikkje på seg skinnbrokj, eller trekkspel no viss du lurte på det). Eg berre smilte for meg sjøl, å tenkte at ditte er parken for folk flest, dei tjukke og dei smale. Dei normale og dei rare.
Kommentar av en mann som gikk forbi; "Steik! tenk å bygge seg eit slikt hus! " Svar frå sidemannen: "Jaa...men tenk for eit pirk å male da..."
Etter en longe, men veldig koslig dag kjørte vi på MacDonalds avd. Lillehammer. Derfrå kjørte vi til Løten. Ole Kristian lurte på kvar hotellet var hen, og forsto ikkje heilt når vi sa vi skulle sove med Tante Tone. Der skulle dei absolutt bade før dei la seg. Dei har eit stort basseng i hagen, men med ISkaldt vatn. Men ein liten dukkert blei det...
Dagen etter skulle vi til Sætra å besøk Bestefar og Frøydis. Å det var nydelig ver!! Heilt fantastisk å vere på sætra, eventyrlig landskap. Nesten som du kan sjå for deg Espen Askeladden, eller han med sjumilsstøvlane som flaug over dei flate fjella...
Vi overnatta på Hotel Karlstad, og det var som alltid veldig koslig. Dagen etter for vi til Mor, der vi fekk servert vafler med nyrørt sylte! Mmmm...å som med dei aller fleste gamle folk, er dei redd for at vi ikkje får i oss nok mat, eller at vi ikkje likte maten. Så der var det berre å ete, å hadde du vafle på fatet, så måtte du berre legge ei til der. Men godt var det!
Etter vår vesle ferietur kjørte vi tilbake til Rudveien 8. Steinar har vore på kontroll idag (fredag) Å det såg bra ut, og alt er går rette veien, men dei har forsatt ikkje funne ut kva som gjer det. Men vi får berre ta tida til hjelp. Skal fortelle dokke herlige folka mine kva som skjer. Veldig koslig at dokke lese bloggen, og fylge med på livet vårt. Då er det enda meir koslig å skrive...