Veske vs. Sofa

I huset vårt har vi litt mitt, litt ditt og litt vårt. Min sofa, bord og tv står oppe. For det passa best der. Nede står Steinar sin sofa, bord og tv. Tvbenken og spisebordet har vi kjøpt ilag. Men over til sofaen. Det er en Ekornes sofa, also kvalitet. Noke Steinar foretrekker. Men kvalitet kostar pengar, og er meint til å vare lenge...og ivertfall når man bruker mykje penger må det vare lenge.

Sofaen er av klassisk form, bueforma, skinn, og god å sitte i, ja det skal den ha. Men eg har lyst på ny sofa. Ein litt meir moderne, gjerne med sjeselong, å gjerne plass til å ligge 2 stk i breidda, men mest av alt pågrunn av fargen. Det er en ubestemmelig lysbrun farge, en farge det er vanskelig å finne duk, pute og gardiner til. Men Steinar har bestemt seg, sofaen skal ha han til garantien går ut. Om 25 år? Å sjøl når eg prøver å vise han at den begynner å bli slitt so sei han berre "Neeiida, fine dinne Monica, helde i maaange år til..."

Huska du dinna Bohus reklama? "Føler du deg noen ganger alene om å ville friske oppi hjemmet? Dama nikka, mens mannen ser meir ut som ein spørsmålstegn, å rister på haudet. Ja, slik føler eg det.

Sofa 

Eg har aldri vore noken veske person egentlig. Eller eg har sånne perioder då det er greit med veske, og eg fåt eit innfall at det er stilig. Avogtil kan det vere veldig upraktisk å ikkje ha med seg veske, mens dei aller fleste gongane overleve eg. Har med meg mobil og lommebok. Men nei, eg prøver å unngå å stappe det ned i ei trang dongribukse lomme. Det ser teit ut det. Ellers så kan eg alltid prøve å snike til meg å legge tinga mine i lommene til Steinar, det funker det også. Men så blir det vår og sommar, og man skal kanskje ha med seg ei ekstra jakke, lipgloss, fotoapparat, og ja det passer meir med veske til en kjole enn til ei allværsjakke. Så fredag når vi skulle på Aker Brygge, og eit følte meg med eit gammaldags. Har ikkje shoppa meg nye klede på lenge, og innsåg eg hadde bodd for lenge på landet. Men vi får hedligvis tilsendt moteblad hit også. Eg leita fram en sommarkjole som faktisk er 3 år gammal, men det var då det skjedde. Eg skulle hatt ei veske. Eg leite og såg i skapet mitt, ei knall rosa, ei sølv veske, 3 firkanta stoff veske (Meir slik som gamle damer har med seg på butikken...), og ei gråbrun veske, den mest normale eg kunne finne. Men det visste seg då at det var enten godt brukt, men eg tviler heller på kvaliteten. Hankane hadde laga hol i veska, og holdt på å dette av (!!). Men det måtte berre ver, veske måtte eg ha med. Å dessuten var butikkane åpne på Aker brygge.....

Steinar syns nok det var for gale at eg skulle gå rundt med ødelagt veske. Så han sa eg skulle få ei veske med han. Jippi! Den første butikken vi gikk inn på var Vero Moda. Å rett foran meg hang der ei veske. Egentlig slik eg hadde sett for meg i fasong. God plass, og god å ha på skuldra og bere. Men eg var litt usikker på fargen. Så vi kika litt meir, men nei, vi datt tilbake på den første. Steinar smile, og sei at fargen minne han om noke. Å? Nyskjerrig som eg er so gav eg ikkje meg før han hadde sagt det, tenk viss det var noke ekkelt? " Har ikke du hatt skinnransel på skolen du..?" "Ååå...ja, so klart" Å slo meg til ro med det. Huska ranselen eg fekk til 1.klasse. Lys brun skinn ransel, hadde den vel til eg gikk ut av ungdomskulen. Det var kvalitet det. Over til veska, eg bestemte meg for at den ville eg ha. I det eg skal til å trykke koda ser Steinar på meg; "Er du helt sikker på at det er den du vil ha?"...." Ehh ja..?" Eg trykk OK. Godkjent. Ny veske til meg.

 Ser du det? Likeheita? Fargen? Det er omtrent sameleis farge som på sofaen!!?? Den fargen som eg har gått å irritert meg over. Den fargen som ingenting macther til. Er det mulig? For det var den fargen Steinar tenkte på når han såg veska, ikkje skinnransel, men sofaen. Å det stemmer so veldig godt. Så nå er eg fråtatt alle rettigheiter til å kunne kritisere fargen. Å då må eg berre leve med den. Sofaen og fargen. Men eg har blitt veldig glad i veska, og har no innsett at den passer til det meste.

 Sofa vs. Veske

Moralen i dinne historia. Kva er den? Ikkje veit eg. At den som ler sist ler best?

Men uansett ei god historie som vi har flira masse av, og ikkje kjeme til å gløyme med det første. Men kanskje den dagen Steinar har glømt den så kan eg kommentere fargen igjen?